08/17/2017

H&M må gå seg selv i sømmene

Når verdens største tekstilkjede sier at de ikke har mulighet til å påvirke lønninger i den tredje verden, så er det en falitterklæring av episke proporsjoner. Selvfølgelig har de den muligheten. Å påstå noe annet er en hån mot samfunnsbeviste forbrukere. Med tanke på hvor stor denne målgruppen er så burde kleskjeden ta samfunnsansvar mer på alvor. Ikke bare bruke det som en tom floskel.

 

​Arbeiderne som syr skjorter for H&M i Bangladesh tjener rundt 750 kroner i måneden, mens en levelig lønn i landet er beregnet til 2083 kroner i måneden, skrev Dagens næringsliv i forrige uke. Dersom H&M hadde økt snittprisen på en skjorte med fem kroner, kunne H&M gitt fabrikkarbeiderne en lønn å leve av. Det kommer frem av regnestykkene fra Nordeas sjef for bærekraftige finanser, Sasja Beslik, men er det så enkelt?

H&M har all mulig pondus til å påvirke om de virkelig vil det.

Direktøren for bærekraft hos H&M bedyrer på sin side at arbeiderne på fabrikken uansett vil få like dårlig betalt uavhengig av hva plaggene faktisk blir solgt for. Dette er ansvarsfraskrivelse i praksis. Det er jo helt åpenbart at om H&M ikke sier noe, så er det ingen grunn til at fabrikkeierne skal endre lønna til de ansatte. H&M har all mulig pondus til å påvirke om de virkelig vil det. La oss derfor se litt på størrelsesdimensjonen her: Ved utløpet av 2015 var det rundt 4.000 H&M-butikker i 61 land. Omsetningen da lå på 210 milliarder svenske kroner. Kjære H&M, dere er ikke en kiosk på hjørnet og det bør være unødvendig å fortelle at med en sånn markedsmakt, så har dere også makt til å kontrollere mye mer enn hvilke farger vi skal bruke til høsten.

La oss for eksempel si at H&M hadde satt det som et absolutt krav at i alle fabrikken de benytter skal det være en minstelønn gitt hva hva myndighetene har definert som minimum levelig lønn. Nå skal det jo sies at direktøren for bærekraft reagerer på begrepet ”levelig lønn”. Det finnes det nemlig ingen definisjon på. I tillegg er det arbeiderne selv som bestemmer.
Det er vanskelig å vite hvilken ende man skal begynne i, men det er nok neppe sånn at arbeiderne bestemte at det levelige lønnsnivået skulle være 750 kroner. Det er neppe sånn at de satt ned et råd som fant ut av det, men mer sannsynlig at det er det de må ta til takke med for å faktisk ha en jobb å gå til.

Man skulle nesten tro at H&M og andre aktører lider av et slags “corporate by standing syndrome”

En mer reell bekymring verdt å lytte til fra H&M er at de produserer ved de samme fabrikkene som konkurrentene, så i realiteten så vil de med å sette et slikt krav bare drive opp egne kostnader og komme dårligere ut i konkurransen i markedet. Så i bekymring for ikke å være konkurransedyktig så blir alle stående passive, og velger å ikke gjøre noe med problemet. I psykologien finnes det et begrep som kalles for “bystanding syndrome”. I korte trekk handler det om folk som unnlater å hjelpe personer i åpenbar nød. For å sette det litt på spissen så skulle man nesten tro at H&M og andre aktører lider av et slags “corporate bystanding syndrome”; enhver oppegående person skjønner at lønnen ikke er levelig, men man unngår å gjøre noe. På grunn av krav til kostnader som skal ned og fortjenester som skal opp. Da er det betimelig å minne H&M om de store endringene som skjer i samfunnet, hvor forbrukerne har fått en enorm makt som de aktivt benytter seg mer og mer av.

Merkevarer som bidrar positivt til samfunnet rundt seg blir premiert av forbrukerne.

Merkevarer som bidrar positivt til samfunnet rundt seg blir premiert av forbrukerne. Vi liker merkevarene som er bevisst på hvilken samfunnsposisjon de kan ta, ikke bare hvilken markedsposisjon de kan ta. Og saken er, at gjennom å forsterke samfunnsposisjonen, vise et sosialt engasjement og virkelig gjøre noe aktivt, så vil du også styrke markedsposisjonen din. Det ville gitt H&M et reellt konkurransefortrinn om de kunne si at hver gang du handler en skjorte eller underbukse hos dem så vil du også vite at den som sydde den fikk en lønn de kunne leve av.

SHARE this article
Se prosjekt